Ida Fuchs var innovasjonsleder ved Institutt for elkraftteknikk første halvår 2022 etter å ha arbeidet i stillingen i tre år. Her forteller hun om sine erfaringer:

Det første året fokuserte jeg på innovasjonskultur. Da jobbet jeg med forankring ved instituttet. Vi måtte få en felles forståelse om hva innovasjon handler om. Deretter begynte vi å identifisere og realisere innovasjonsmuligheter. Vi opprettet en innovasjonsgruppe internt hvor alle fem forskningsgruppene var representert med en professor og en ph.d., samt at administrativt ansatte var representert med en person. Teknisk stab og lab var også representert. Vi hadde tre samlinger det første året som varte ca. 2-3 timer. Da satte vi ulike tema på agendaen. Disse samlingene brukte jeg til å etablere en felles forståelse av begrepet innovasjon. Forankring og involvering er i mine øyne noe som bidrar til å bygge innovasjonskultur.

Jeg fikk også ofte tid på agendaen i ledermøtet, i strategisamlinger, alle slike samlinger som instituttet uansett har. Der presenterte jeg blant annet hva innovasjonsgruppen har funnet ut til hele instituttet. Det skapte en slags bevissthet rundt jobben min, og det bygget opp en innovasjonsforståelse og innovasjonskultur. Dette gjorde det lettere å arbeide med å identifisere og realisere mulige innovasjoner.

Jeg pratet direkte med ansatte, og leste paper og abstract når de hadde publisert noe nytt. Når de presenterte ideene sine, var jeg veldig aktiv i forskningskollokvier. Det blir lett å være synlig og stille spørsmål når noen presenterer nye resultat. For eksempel; hva har du her, hvem er dette nyttig for, hvor kan dette brukes? Dette bygger også innovasjonskultur. For å oppsummere, det andre året har jeg brukt på å realisere forskningsinnovasjon sammen med samarbeidspartnere. Jeg begynte også å involvere meg i å skrive prosjektsøknader.

Hun mener universitetssektoren i større grad bør bli bedre på innovasjonsarbeid.

Det ligger i universitetenes natur å holde på med innovasjon. Det er noe universitetene alltid har gjort. Går man dypere i definisjonen av innovasjon, så kan vi lett erkjenne at universitetenes rolle er sterkest i starten av innovasjonsprosessen. Når idéene skapes og kunnskapen rundt utvikles.

Det tilbys støtte for idéer, men hvor blir det av gode rammevilkår for innovatørene i akademia? Når vi lager statistikk og rapportering om innovasjonsaktiviteter, teller vi kun basert på antall idéer og innovasjoner. Bør vi ikke også telle antall innovatørene som vi sender ut i samfunnet?

Universitetet er forskning, men universitetet er også en plattform for å føde start-ups. Vi må integrere en slik tankegang bedre, slik at disse type aktiviteter ikke oppleves som at de kommer på toppen av alt annet som foregår på NTNU. Innovasjonslederrollen er også et slikt eksempel. Jeg ser på meg selv som en endringsagent. Vi er plassert ut i organisasjonen og skal skape endringer. På sikt bør vi jobbe for at innovasjon er integrert i undervisning og forskning. Jeg tenker dersom vi skal bli bedre, så må vi sørge for at vi ikke får nye stillingstyper inn, men at dette blir integrert inn i systemet selv. Hele poenget er å bygge ned siloer på alle nivåer og ha samarbeid på kryss og tvers. Dersom vi skal lykkes med innovasjon så må det bedre integreres i de naturlige strukturene til universitetet og akademia.

Kilder:

https://www.ntnu.no/ie/innovasjonsledere#ida

https://www.innovasjonsledernentnu.no/innovasjonsleder-ida-fuchs/